Sammen med Klompen er Brannfjellet et av de store byfjellene i Namsos. Fra dette fjellet kan du se ut over Namsenfjorden, Namsos sentrum, Vika, Vestbyen ( Prærien), Byåsen, Seterdalen og Gullholmstranda.
I nordlig retning kan du se Bråten, Hestesenteret, Gullvika og Hals.
En del bruker Brannfjellet som turmål. De fleste bruker å gå opp alpinløypa i Bråten for å nå toppen.
Herfra ser du utover store deler av byen. Det skal også gå an å ta seg opp på fjellet fra både Vika og Præriesida. Men disse vegene er mere kronglete.
Før i tida brukte folk på Prærien å gå opp Tømmerdalen, gå over Bråten, Larsheimen og Daltrøa før de dro inn i Bymarka på fot eller skitur. Det var før bilens inntog.
I dag brukes sletta nedenom Brannfjellet på nordsida av trimmere og bikkjeeiere.
I Tømmerdalen lå det en hoppbakke som ble mye brukt av ungene på Prærien.
På 50, 60 og 70-tallet ble fjellet og områdene rundt brukt mye av ungene på Prærien og Vika. På Præriesida var det noen bunkerser etter tyskerne som ble mye brukt av ungene på Prærien.
På nordsida av Brannfjellet lå søppelfyllinga i Namsos. Her var det mange unger som gikk på raid for å finne skatter.
På 1980-tallet ble området bebygget. På sørsiden av Brannfjellet ble bydelen Seterdalen bygd. Og søppelfyllinga ble flyttet til Sandmoen i Overhalla. Bunkersene ble murt igjen for at ungene ikke skulle skade seg.
Bråten har blitt mye brukt som idrettsområde i lang tid. Først ble det bygd en ganske stor hoppbakke her som ble mye brukt.
Men så kom alpinskiene. Også namsosingene ville renne slalom. Da begynte noen entusiaster å bygge alpinanlegg på nordsiden av Brannfjellet. Den fremste av disse entusiastene var Karstein Johansen. Han har brukt tusenvis av timer i Bråten. For innsatsen fikk han Namsos Kommunes kulturpris.
I Bråten finnes det flere alpinbakker og skitrekk. Det er ikke alltid at snøen har kommet om vintrene i de siste årene. Snøen har uteblitt. Derfor har man gått til anskaffelse av en snøkanon. Det er bygd flere klubbhus, tidtakerbuer og gapahuker her.
Det er også bygd en sykkelløype for offroadsyklister her.
I nordlig retning kan du se Bråten, Hestesenteret, Gullvika og Hals.
En del bruker Brannfjellet som turmål. De fleste bruker å gå opp alpinløypa i Bråten for å nå toppen.
Herfra ser du utover store deler av byen. Det skal også gå an å ta seg opp på fjellet fra både Vika og Præriesida. Men disse vegene er mere kronglete.
Før i tida brukte folk på Prærien å gå opp Tømmerdalen, gå over Bråten, Larsheimen og Daltrøa før de dro inn i Bymarka på fot eller skitur. Det var før bilens inntog.
I dag brukes sletta nedenom Brannfjellet på nordsida av trimmere og bikkjeeiere.
I Tømmerdalen lå det en hoppbakke som ble mye brukt av ungene på Prærien.
På 50, 60 og 70-tallet ble fjellet og områdene rundt brukt mye av ungene på Prærien og Vika. På Præriesida var det noen bunkerser etter tyskerne som ble mye brukt av ungene på Prærien.
På nordsida av Brannfjellet lå søppelfyllinga i Namsos. Her var det mange unger som gikk på raid for å finne skatter.
På 1980-tallet ble området bebygget. På sørsiden av Brannfjellet ble bydelen Seterdalen bygd. Og søppelfyllinga ble flyttet til Sandmoen i Overhalla. Bunkersene ble murt igjen for at ungene ikke skulle skade seg.
Bråten har blitt mye brukt som idrettsområde i lang tid. Først ble det bygd en ganske stor hoppbakke her som ble mye brukt.
Men så kom alpinskiene. Også namsosingene ville renne slalom. Da begynte noen entusiaster å bygge alpinanlegg på nordsiden av Brannfjellet. Den fremste av disse entusiastene var Karstein Johansen. Han har brukt tusenvis av timer i Bråten. For innsatsen fikk han Namsos Kommunes kulturpris.
I Bråten finnes det flere alpinbakker og skitrekk. Det er ikke alltid at snøen har kommet om vintrene i de siste årene. Snøen har uteblitt. Derfor har man gått til anskaffelse av en snøkanon. Det er bygd flere klubbhus, tidtakerbuer og gapahuker her.
Det er også bygd en sykkelløype for offroadsyklister her.
